print

Publisert 17.12.2019

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en rapport om helserisiko ved bruk av snus. Denne ble publisert i oktober 2019 og er tilgjengelig på FHIs nettsider https://www.fhi.no/publ/2019/helserisiko-ved-snusbruk2/

Metode

Rapporten bygger på flere systematiske oversikter etter internasjonale standarder, utført av arbeidsgruppen, inkludert gradering med GRADE (https://www.gradeworkinggroup.org/) og beregning av risiko basert på de sterkeste studiene. Inkluderte studier er i hovedsak befolkningsstudier utført i Sverige, og vi antar at risikoen vil være relativt lik i Norge. Her gir vi en oversikt over hvilken risiko snus utgjør for den gravide og hennes barn.

Resultater

Bruk av snus er utbredt blant unge kvinner i Norge i dag. I alderen 16-24 år er det 15 % som oppgir å snuse daglig, og tilsvarende tall for menn er 25 %. (Folkehelseinstituttet Rapport 2019). I Norge ble det nylig vist i en registerstudie fra Sørlandet at 2.4 % av de vel 10 000 kvinnene oppga snusbruk daglig eller av og til i første trimester, mens 1.7 % brukte snus i siste trimeste (Rygh et al TDNLF 2016). Fra den prospektive fødselskohortstudien PreventADALL i Norge og Sverige fant vi at 11.3 % av de rundt 2500 gravide kvinnene brukte nikotinprodukter i svangerskapet, med snus bruk rapportrt hos 6.5 %. De fleste sluttet imidlertid å snuse innen svangerskapsuke seks (Kreyberg ERJ open des. 2019)

Bruk av snus i svangerskapet, vil utgjøre en helserisiko for det ufødte barnet. Dette er en utfordring som tas på alvor, med tanke på hvor mange kvinner i fertil alder som bruker snus. Relativ risikoøkning (OR justert blant annet for mors alder, paritet og KMI) for skader når gravide kvinner bruker snus, presentert i tabell 1.

Rapportens resultater om risikoen ved bruk av snus i svangerskapet er i all hovedsak basert på kohortstudier med data fra det svenske fødsels-registeret, da det inntil nylig manglet andre humane studier som har undersøkt effekter av snuseksponering i svangerskapet for helseutfall hos barnet. Men konklusjonene trekkes også ut fra kunnskap om innholdsstoffer i snus (TSNA og nikotin), dyrestudier med snus, på bakgrunn av kunnskap om helse-skader ved bruk av andre tobakksprodukter, og støttes av helt nylige publiserte studier som inngår i rapporten.

Snusing medfører økt risiko for dødfødsel, for tidlig fødsel, keisersnitt, lavere fødselsvekt og “liten for gestasjonsalder”, kortvarig puste-stans etter fødsel, endret hjerteratevariabilitet hos barnet og leppe- og ganespalte (tabell). Det er bekrymringsverdig at noen studier viser effekter av snus som er tilsvarende det som ses ved røyking, noe som antyder at det kan være nikotin som utløser effektene. Snus og andre nikotinerstatningmidler er derfor ikke noe godt alternativ til røyking. Det er viktig at helsepersonell som jobber med kvinner i fertil alder, informerer om dette. Et særlig viktig funn i denne sammenheng, er at risikoen for mange av disse utfallene var normalisert blant de kvinnene som opplyste å ha sluttet med snus, dette er også tilfeller i PreventADALL studien der vi ikke fant påvirkning på fødselsvekt hos barna, men der de aller fleste kvinnene hadde sluttet å bruke snus da de fant ut at de var gravide (Kreyberg ERJ open des. 2019). Utvikling av nikotinavhengighet i ung alder gjør det vanskelig å slutte når man blir gravid.

Etter våre søk har Nordenstam disputert (ref). I hennes avhandling undersøkte hun fem-seks år gamle barn av mødre i Stockholm som hadde brukt snus i svangerskapet. Disse barna hadde høyere systolisk blodtrykk, flere hjerterytmeforstyrrelser og stivere arterievegger (tidlige tegn på skade av blodkar som kan føre til arteriosklerose) enn jevnaldrene barn av mødre som ikke brukte noen form for tobakksprodukter i svangerskapet.

Utover den beskrevne kunnskap om risiko under graviditeten, er det lite eller ingen vitenskapelig litteratur om hvilken helserisiko bruk av snus utgjør for kvinners helse. Vi vil oppfordre til økt forskningsaktivitet på effekten av bruk av snus på kvinners helse i Norge.

Risiko for fosteret ved bruk av snus i svangerskapet.

Relativ effekt når gravide bruker snus Relativ effekt:
(justert OR, 95 % KI)
Dødfødsler OR 1,43 (1,02 til 1,99)
Ekstremt fortidligfødte, <28uker OR 1,69 (1,17 til 2,45)
Veldig tidlig fødsler, 28 til 31 uker OR 1,26 (0,95 til 1,66)
Moderat fortidligfødte, uke 32 til 36 OR 1,26 (1,15 til 1,38)
Liten for gestasjonsalder OR 1,38 (1,01 til 1,88)
Lavere fødselsvekt 39 g (KI: -72 til -6)
Keisersnitt OR 1,19 (1,02 til 1,40)
Leppe/ganedefekter OR 1,48 (1,00 til 2,21)
Kortvarig pustestans hos spedbarnet etter fødsel OR 1,96 (1,30 til 2,96)
Tidlig neonatale død OR 0,75 (0,35 til 1,58)
Svangerskapsforgiftning OR 1,11 (0,97 til 1,28)

Konklusjon

Bruk av snus under svangerskapet er skadelig for mor og barn. Dette budskapet må leger og annet helsepersonell videreformidle til sine pasienter, sånn at flest mulig kvinner i fertil alder legger vekk snusen før de blir gravide. Snus og andre nikotinerstatningsmidler er ikke risikofrie alternativer til røyking.

Bendik Brinchmann, Rune Becher, Ida-Kristin Ø. Elvsaas, Jan Alexander og Gunn E. Vist; Folkehelseinstituttet. Tom Grimsrud; Forsker og overlege ved Gruppe for etiologisk forskning, Kreftregisteret, Håkon Valen; Seniorforsker ved Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM). Ina Kreyberg, Live S Nordhagen og Karin Lødrup Carlsen; PreventADALL, Barne- og ungdoms-klinikk, OU

Referanser

Folkehelseinstituttet. Helserisiko ved snusbruk. [Health risks from snus use Norwegian Institute of Public Health. Report 2019). Folkehelseinstituttet Rapport 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019
https://www.fhi.no/nyheter/2019/helserisiko-ved-snus/


Kreyberg I, Bains KES, Carlsen KH, Granum B, Dudmundsdόttir HK, Haugen G, Hedin G, Hilde K, Jonassen CM, Nordhagen LS, Nordlund B, Sjøborg KD, Skjerven HO, Staff AC, Söderhäll C, Vettukatil RM, Lødrup Carlsen KC. Stopping when knowing: use of snus and nicotine during pregnancy in Scandinavia. ERJ Open Res, 2019. 5(2).

Kreyberg I et al. Snus in pregnancy and infant birth size: a mother-child birth cohort study. ERJ Open Research 2019 5: 00255-2019

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helserisiko ved bruk av snus. Rapport 2014 (ISBN elektronisk versjon 978-82-8082-644-2) Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2014/helserisiko-ved-bruk-av-snus/

Nordenstam F. Perinatal snus exposure and cardiovascular function in the child. Ph.D defence 2019. Karolinska Institute, Stockholm, Sweden.

Rygh E, Gallefoss F, Reiso H. Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder. Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2016; 136: 1351-4