Kronikk

EU-kommisjonen har nylig foreslått å forandre helseadvarselen på snus og liknende produkter fra ”Kreftfremkallende” som benyttes i dag til en svakere advarselstekst ”Kan skade din helse”. Kommisjonen argumenterer med at det ikke lenger er vitenskapelig støtte for den nåværende strenge advarselsteksten. Hovedårsaken til at merkingen nå foreslås forandret, er to epidemiologiske undersøkelser fra Sverige hvor sammenhengen mellom bruk av snus og kreft i munnhulen er undersøkt. En kritisk gjennomgang av de to publikasjonene viser imidlertid flere svakheter og at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner fra studiene. En samlet vurdering av de tilgjengelige epidemiologiske data og kjennskapen til de kreftfremkallende stoffer som finnes i snus, tilsier at det ikke er grunnlag for å forandre advarselsteksten på snusbokser.

I Stortingets spørretime 17. november 1999 svarte helseministeren på et spørsmål om kreftrisiko ved bruk av snus. Spørreren hevdet at Sosial- og helsedepartementet overså nye forskningsresultater fra Sverige (1, 2) og ikke syntes å være klar over at EU-kommisjonen foreslår at snusbokser i fremtiden skal merkes ”Kan skade din helse” siden kommisjonen ikke lenger anser at det er sikre bevis for at snus øker risikoen for kreft i munnhulen. I denne artikkelen er det foretatt en kritisk vurdering av de to svenske undersøkelsene (1, 2) samt en samlet vurdering av om den nåværende helseadvarselen, at snus er kreftfremkallende, fortsatt er riktig.

Klassifisering av snus med henblikk på kreftfare

Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt (International Agency for Research on Cancer, IARC) foretok i 1985 en vurdering av snus med henblikk på kreftrisiko. IARC konkluderte med at det var tilstrekkelige holdepunkter for at bruk av snus av de typer som benyttes i Nord-Amerika og Vest-Europa, er kreftfremkallende for mennesker (3). Senere har også den amerikanske helsedirektøren foretatt en vurdering av snus og konkludert med at bruk av snus kan forårsake kreft (4). Disse vurderingene er bygd på epidemiologiske undersøkelser. I tillegg er det påvist at snus inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer, polysykliske aromatiske hydrokarboner og radioaktive stoffer.

IARC (3) baserte sin konklusjon på fire pasient-kontroll-undersøkelser, tre fra den sør-østre delen av USA og en fra Sverige. Alle undersøkelsene viste at bruk av snus økte risikoen for kreft i munnhulen. I tre av disse studiene kunne ikke den relative risikoen beregnes, men forskjellen i bruk av snus mellom kreftpasientene og kontrollpersonene var betydelig. Mulig samvirkende effekt av sigarettrøyking kunne i stor grad ekskluderes. Den fjerde undersøkelsen omfattet kvinner fra delstaten North Carolina som fikk diagnosen kreft i munnhulen i perioden 1975 – 78. Det ble her funnet at den relative risikoen for kreft i munnhulen blant hvite kvinner som brukte snus og ikke røykte, var 4,2 ganger (95 % konfidensintervall (KI) 2,6 – 6,7; basert på 79 krefttilfeller) høyere enn hos kvinner som ikke brukte tobakk. Kvinnene med kreft i munnhulen hadde i gjennomsnitt brukt 36 g snus per uke i 47,6 år. For kreft i tannkjøttet var den relative risikoen 12,6 (95 % KI 2,7 – 58,3; basert på ti krefttilfeller) blant dem som hadde brukt snus i 25 – 49 år og 47,5 (95 % KI 9,1 – 249,5; basert på 15 krefttilfeller) blant dem som hadde brukt snus i 50 eller flere år (5). Senere er disse resultatene bekreftet i en ny, mindre undersøkelse i USA. Det ble her funnet at den relative risikoen for kreft i munnhulen blant kvinner som brukte tyggetobakk, vesentlig snus, var 6,2 ganger (95 % KI 1,9 – 19,8; basert på seks krefttilfeller) høyere enn blant kvinner som ikke brukte tobakk (6).

Nyere svenske undersøkelserBakgrunnen til at EU nå foreslår å forandre advarselsmerkingen for snus (7) er to epidemiologiske undersøkelser fra Sverige (1, 2). Konklusjonen som forfatterne av de to svenske undersøkelsene trekker på basis av egne resultater er at bruk av snus ikke øker risikoen for kreft. Den ene undersøkelsen (1) omfattet alle tilfeller med kreft i munnhulen fra den nordlige helseregionen i Sverige for perioden 1980 – 89. Kreft i munnhulen er i artikkelen definert som kreft i følgende lokalisasjoner i henhold til ICD-7; kodingene 140 (leppe definert som leppestiftområdet), 141 (tunge), 143 (munngulv), 144 (andre deler av munnhulen) og 145 (mesopharynx). Blant personer som hadde utviklet kreft i munnhulen, var det 67 som brukte eller hadde brukt snus. I tabell 1 er en del av de viktigste resultatene fra den svenske artikkelen gjengitt. Tabellen viser at det ikke var noen økt hyppighet av kreft i munnhule og leppe for gruppen av aktive og tidligere snusere vurdert samlet og for gruppen av aktive snusere. Blant tidligere snusere dvs. snusere som hadde sluttet å bruke snus minst ett år før kreftdiagnosen, var risikoen for kreft i munnhulen økt (oddsratio (OR) 1,5; 95 % KI 0,8 – 2,9). Les mer

Referanse

Kreftrisiko ved bruk av snus
Sanner T, Dahl JE, Andersen A.
Tidsskrift for Den norske legeforening 2000; 120: 1669-1671.

Tore Sanner