print
Det blir flere tilfeller av kreft i tunge og munnhulens gulv, mens leppekreft er avtagende, sa instituttoverlege Frøydis Langmark, Kreft­registeret, Oslo. Fore­koms­ten av kreft i den nors­ke befolkning er nesten fordob­let på 50 år og har økt fra 150 årlige ­tilfeller per 100 000 innbyggere i 1954 til 250 (kvinner) – 300 (menn) tilfeller per 100 000 innbyggere i 1999. Økningen i eldre aldergrupper er en viktig forklaring. Munnhulekreft utgjør ca. 2 % av ­alle krefttilfeller med en overhyppighet hos menn (2,3 % menn, 1,2 % kvinner). Fore­koms­ten er stigende etter 40-årsalderen og er høyest fra 65 år, men man ser nå sterk økning i yngre aldergrupper (20 – 39 år). Prognosen er ­ikke spe­sielt god med 5 års overlevelse på 40 % generelt, og kun 30 % dersom det er lokal spredning av svulsten. Mens enkelte svulsttyper har vist for­bed­ret fem års overlevelse, har det vært liten bed­ring for munnhulekreft. Tobakk, alkohol og kostvaner er de viktigste risikofaktorer og disponerer for ca. 80 % av tilfellene av munnhulekreft. Frukt, grønnsaker og C-vitaminer reduserer risi­koen for munnhulekreft.

­Team Radiumhospitalet har som ho­ved­opp­ga­ve å systematisere tannhelsetilbudet på Det nors­ke Radiumhospitalet, kunne førsteamanuensis Bente Brokstad Herlofson, Radiumhospitalet og Det odontologiske fakultetet, Oslo, og tannpleier Hild-Ada Bakke Andersen, Radiumhospitalet, Oslo, fortelle. I første rekke er det pasienter med kreft i hode- og halsområdet som inngår, men også pasienter som be­hand­les for kreft i andre lokalisasjoner, kan få orale komplikasjoner pga. nedsatt allmenntilstand. Behandlingen består i oral­kirurgisk screening, fore­byg­gende og lindrende behandling. Munntørrhet, økt kariesrisiko og mucositt (tykt slim og skorpedannelser) er hyppig forekommende. Et viktig aspekt er å lære ­opp pleie­perso­nell i munnstell og få dette integrert i det dag­lig stellet. Stråle­behandling vil ­ofte resultere i trismus, og gapetrening er nødvendig. Eld­re pasienter bør holdes infeksjonsfrie og en «vente og se holdning» er ugunstig hvis pasienten skulle få kreft. Be­hand­ling av slike lesjoner vil da kunne vanskeliggjøres ­eller føre til komplikasjoner. Det må ­ikke trekkes tenner ­eller utføres oral­kirurgiske inngrep på pasienter som er strålebehandlet i hode- og halsområdet pga. faren for osteoradionekrose. Likeledes kan subgingival scaling og prepareringer gi osteoradionekrose. Man skal ­være forsiktig med avtagbar protetikk. Endodonti er normalt ­uten komplikasjoner, men antibiotikaparaply anbefales.

Munnhulen må undersøkes ­nøye med tanke på prekankrøse forandringer, fortsatte Bente Brokstad Herlofson. Klinisk kan de arte seg som ulcerajoner, ­røde og hvite for­and­rin­ger og indurerte områder. Lesjoner som ­ikke har re­spon­dert på be­hand­ling i løpet av 10 – 14 dager, må mistenkes for malignitet. Pasienter med leukoplakier bør kontrolleres hvert halvår, og instrueres i å redusere mulige risikofaktorer (tobakk og alkohol). Biopsi med undersøkelser av DNA-aneuploiditet kan si noe ­om malignitetspotensialet. Jo større end­rin­ger i DNA-innholdet, jo større er risi­koen for utvikling av plateepitelkarsinom.

Aminolevulinsyre kombinert med belysning er velegnet til be­hand­ling av basalcellekarsinom og aktinisk keratose, sa visepresident i PhotoCure, Belgia, John Afseth. To behandlinger med såkalt fotodynamisk te­ra­pi (PDT) gir 90 % helbredelse ved aktinisk keratose, og 97 % av pa­sien­tene med basalcellekarsinom kurerers med PDT. Dette er tilsvarende helbredelse som ved alternativ be­hand­ling (kryokirurgi), men det blir et langt bed­re kosmetisk resultat med PDT. I fremtiden ser man for seg fotodynamisk dia­gnos­tikk i svelg og ­øvre luftveier med etterfølgende PDT: Noe utenfor programmet fortalte postdoc.stipendiat Sigrid Kvaal, Det odontologiske fakultetet, Oslo, ­om ­sine erfaringer med PDT av lichen planus. Aminolevulinsyre tas også ­opp i betennelsesceller slik man finner i bindevevet ved lichen planus, men ­lite i normale celler. For 9 av 11 pasienter var tilstanden for­bed­ret og for to var det in­gen effekt i løpet av observasjonstiden på 0,5 – 3,5 år. In­gen pasienter hadde fått tilbakefall.

 


Referanse
Kreft i munn, hode og hals.
Dahl JE.
Nor Tannlegeforen Tidende 2002;112:807.