for Nordic dental health

 

 

Kjære forsamling,

Og til dere ansatte på NIOM, NIOMs ledelse, NIOMs styre og UniRand – vår medeier av NIOM:

Mange takk for invitasjonen til å holde en hilsen fra politisk ledelse i anledning 45-årsjubileum, og gratulerer med jubileet!

Det var noen visjonære personer som i sin tid tok initativ til å utrede behovet for en nordisk institusjon, hvis hovedformål er pasientsikkerhet på tannhelseområdet;

Sikre at materialtekniske produkter som benyttes i tannhelstjenesten i Norden, offentlig som privat, oppfyller de helsemessige og tekniske krav som kan stilles med hensyn til utviklingen innen område.

Dette skal gjøres gjennom forskning, materialtesting, deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og opplysningsvirksomhet rettet til de nordiske lands helsemyndigheter og til tannhelsetjenesten i de nordiske land.

Se for dere situasjonen for 45 år siden – i 1972:

  • Dette var året etter at fluortannkrem ble frigitt for salg
  • Andelen barn og unge med “0 hull” var ikke stor
  • Turbindrevet borrmaskin i kombinasjon med systmatisk bruk av røntgenbilder hadde bidratt til amalgamfyllingenes glansperiode
  • Den voksne generasjonen hadde mange tannfyllinger og andr rparasjoner, en blanding av plast, amalgam, gull, porselen og akryl
  • Dette var før implantatenes inntog, og de eldre hadde gebiss

 

Etableringen av NIOM var internasjonalt banebrytende, og et utmerket eksempel på styrken i det nordiske samarbeid.

I dag er disse forholdene totalt annerledes.

Som dere har sett av invitasjonen til jubileet, har Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd dette året. I programmet for vårt formannskap går det fram at vi ønsker å styrke Nordens evne til å møte ulike endringer som er felles for de nordiske land. De tre pilarene i formannskapet vårt er:

  • Norden i omstilling – vi skal fremme vår felles konkurransekraft i det grønne skiftet, og vår overgang til lavutslippssamfunnet – dette skal blant annet skje gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Vi skal også være en foregangsregion i håndteringen av demografiske endringer, både når det gjelder eldre, helse, og måten vi integrerer og inkluderer nyankomne medlemmer av våre nordiske samfunn.
  • Norden i Europa – vi skal arbeide for å styrke vårt samarbeid om europa- politikk. Gjennom EU- og EØS-samarbeidet deler vi grunnleggende interesser knyttet til utviklingen av det indre marked.
  • Norden i verden – vi skal videreutvikle det utenrikspolitiske partnerskapet for å møte de store globale utfordringene. De nordiske land har et sterkt omdømme ute i verden.

 

Så kan vi spørre – hvor relevant er dette for 45-årsjubilanten og for tannhelsefeltet generelt?

Norden i omstilling – det grønne skiftet og lavutslippssamfunn

NIOM og tannhelsetjenesten i de nordiske land har gjennomgått et stort skifte; vi kan gjerne kalle det grønt, men kanskje passer det bedre å kalle det  “det hvite skiftet”:

Overgangen fra amalgamfyllinger til hvite fyllinger

Dette startet dere med for lenge siden, men i Norge kom den største endringen da Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for noen år siden i samarbeid vedtok at bruk av amalgamfyllinger skulle opphøre av miljømessig hensyn.

I Sverige vedtok landstingene – som tilsvarer fylkeskommunene i Norge – for flere år siden på eget initiativ å stoppe bruken av amalgamfyllinger.

Jeg kjenner ikke forholdene i de andre nordiske land, men kan forestille meg at amalgamfyllinger også er på vei ut der!

Dette “hvite skiftet” får jo stor betydning for NIOMs virksomhet:

  • Forskning for å frambringe kunnskap om hva som er de beste tannbehandlingsmaterialene i ulike behandlingssituasjoner
  • Pasientsikkerheten måstå sentralt
  • NIOM`s deltagere i det internasjonale standardiseringsarbeidet må være godt forberedt
  • Og – den kunnskapen NIOM bygger opp gjennom forskning, materialtesting og deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet – dette skal også formidles til utdanningsinstitusjoner i Norden og til den utøvende tannhelsetjenesten

Et annt sentralt tema under Norden i omstilling er som jeg nevnte håndteringen av de demografiske endringer, når det gjelder eldre og helse – og dt omfatter også tannhelse:

  • Hvilken kunnskap bygger vi på når det gjelder de særskilte utfordringer som eldre får med sin tannhelse, og da særlig eldre som har mange tenner med ulike reparasjoner og tannerstatninger i form av flere materialtyper.
  • Økt munntørrhet, reduksjon i kognitive funksjoner, redusert smak og tyggefunksjon – hva betyr det når det gjelder forebyggende innsats, valg av tannbehandlingsmaterialer, holdbarheten til materialene og mulige bieffekter, mao: hva er forsvarlig behandling?

Regjeringen har satt i gang et stort arbeid med en eldrereform – Leve hele livet –  som har fire pilarer:

  • Mat, måltider og ernæring
  • Aktivitet og fellesskap
  • Helsehjelp og tjenestetilbud
  • Sammenheng og gjennomføring

I denne reformen er det mye tannhelse, og utfordringene er ikke avgrenset til den eldre befolkningen i Norge. Problemstillingene er helt sikkert like relevante i de andre nordiske land.

Vi har invitert tannhelsemiljøer til å komme med innspill; hva vet vi, hva er utfordringene, hva er viktige innsatsområder, hva er de viktigste tiltak som skal bidra til at eldre kan “leve hele livet”?

Her har jeg en oppfordring til NIOM og til de odontologiske forskningsmiljøene i Norge; universitetene og de regional odontologiske kompetansesentrene som fylkeskommunene organiserer – og til alle i salen her, også våre øvrige nordiske gjester:

  • Send inn til oss viktig erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap dere har om disse temaene
  • NIOM, kompetansesentrene og universitetene bør i samarbeid – med de tilskuddsmidler dere får fra vårt departementet – forske på de særskilte utfordringene vi har angående nødvendig tannhelsehjelp til eldre, som for eksempel:
  • Hva er de kritiske forholdene som gjør at eldres tannhelse kan bli betydelig svekket i løpet av kort tid
  • Når sykdom rammes, og tannhelsen svekkes betydlig, hva er da forsvarlig behandling, og hvilke tannbehandlingsmaterialer egner seg best å bruke i behandlingen
  • Hvilke andre helsepersonllgrupper er det viktig å samarbeide med, særskilt innen de kommunale helse- og omsorgstjenesten?
  • Og hvis det er noen i forsamlingen her som jobber på sykehus – forsøksordningen med sykehusodontologi: hva har dere erfart i forsøksordningen så langt?

Dere har hele sommeren og fram til ut på høsten med å komme med innspill.

Kort om Norden i Europa og Norden i verden
Her er det det nordiske og internasjonale forskningssamarbeid til NIOM med publisering av artikler og formidling av forskningsresultater som er viktig. I tillegg NIOMs deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeid. Dette er temaer andre antagelig vil komme inn på senere i ettermiddag.

Om det norske eierskapet av NIOM og om forskningen på tannhelsefeltet
For litt over 7 år siden overtok Norge eieransvaret for NIOM som en nordisk institusjon. Nordisk Ministerråd ønsket av ulike grunner å ikke lenger ha eier- og arbeidsgiveransvaret for NIOM. Ministerrådet skulle fortsette å delfinansiere NIOM gjennom 3-årige kontrakter. Det ble inngått en samarbeidsavtale mellom Ministerrådet, departementet og Universitetet i Oslo ved UniRand. NIOM ble organsiert som et statsaksjeselskap – et datterselskap under UniRand as:

  • Helse- og omsorgsdepartementet eier 49 pst av aksjene, UniRand as eier 51 pst.

Denne organisasjonsformen ivaretar NIOM som et eget rettssubjekt, og gjennom departementets eierskap ivaretar det nordisk representasjon i NIOMs styre.

Vi har ivaretatt vårt eierskap på en offensiv måte:

  • Som såkalt domicil-land finansierte vi NIOMs nye lokaler, som er rett over gata, gjennom en 15-årig leieavtale med huseier – NIOM har laboratorie- og forskningsutstyr som er på øverste internasjonale nivå
  • Vår regjering har mer enn doblet tilskuddet til NIOM – fra 9,5 mill. kroner i 2013 til 21 mill. kroner i 2017 – dette går til forskning, standardiseringsvirksomhet og informasjonsvirksomhet
  • De økt bevilgningene har gjort det mulig for NIOM å ansette flere forskere – og forskere med odontologiske bakgrunn, slik at forskningen i større grad også rettes inn mot materialegenskaper i klinisk sammenheng – det åpner for stor bredde i forskningen
  • Forskningssamarbeidet med andre fagmiljøer er betydelig utvidet, og her tenker jeg særskilt på forskningssamarbeidet med universitet og fagmiljøer i Helsingfors og med de regionale odontologiske kompetansesentre i Norge.

Som flere av dere er kjent med har vi under arbeid en forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Strategien inngår i Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. HelseOmsorg21-strategien er en omfattende strategi for forskning og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet, som ble utviklet av representanter fra universitetene, sykehusene, kommunene, næringslivet, offentlig etater og brukeorganisasjoner.

Både HelseOmsorg21-strategien og Regjeringens handlingsplan for oppfølging av strategien omtaler særskilt behovene for økt forskning og kunnskapsutvikling når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter også tannhelsefeltet.

En rapport fra NIFU, bestilt av oss, viste at det er et godt stykke å gå før den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen på tannhelsefeltet har forholdsmessig samme omfang som på andre helsefagområder. Regjeringens ambisjon er at helse- og omsorgstjenester så langt som mulig skal være kunnskapsbasert i bred forstand. Nå startr vi et løft på tannhelsefeltet!

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for forskning i Norge. Og et særskilt ansvar for finansiering av blant annet grunnforskning gjennom bevilgninger til universitetene og til Forskningsrådet. Hvert fagdepartement har et sektoransvar for forskning på sitt ansvarsområde, som omfatter forskning blant annet når det gjelder forekomst av sykdom, helsefremmende og forebyggende tjenester, pasientnær og praksisnær forskning og tjenesteforskning.

Sektoransvaret ivaretar vi i den øvrige helse- og omsorgstjenesten gjennom bevilgning av forskningsmidler til de regionale helseforetak, til institutter som Folkehelseinstituttet og KORUS, til ulike nasjonale og regionale forsknings- og komptansesentre og til tre store forskningsprogrammer i Forskningsrådet.

På tannhelsefeltet ivaretar vi sektoransvaret gjennom tilskudd til oppbygging av forskningsvirksomheten ved NIOM og ved de regionale odontologiske kompetansesentre. Odontologiske forskningsmiljøer kan også søke forskningsmilder fra våre tre programmer i Forskningsrådet. En vikig forutsetning er at forskningen skal være flerfaglig og i samarbeid med andre forskningsmiljøer – og med brukerinvolvering.

Vi kjenner best til forskningsaktiviteten ved de odontologiske kompetansesentrene. Der skjer det mye spennende forskningsvirksomhet i samarbeid med andre fagmiljøer, dvs forskningsmiljøer innen for eksempel omsorgfeltet, allmennmedisin, sykehus, psykisk helsevern, rusfeltet og vold og traumatisk stress.

Vi har ambisjoner om å øke forskningsinnsatsen, både på kompetansesentrene og på NIOM. I strategien legger vi opp til at NIOM skal få en viktig rolle med å lede og ha sekretariatet for n nsjonal nettverksgruppe for forskning og innovasjon innen oral helse.

Vi er i sluttfasen med å ferdigstille forskningsstrategien. Den blir offentliggjort i løpet av de nærmeste ukene.

Jeg sier bare – gled dere!

Med dette ønsker jeg lykke til med jubileumsseminaret, og gratulerer med de 45 år – under vårt eierskap vil det bli mange år til…!