print
Akutte tilstander i den pedodontiske hverdag ble dekket av universitetslektor Anne-Lise Maseng Aas, Det odontologiske fakultet, Oslo. Primær herpes simplex hos små barn er en til­stand som ofte ikke dia­gnos­ti­se­res korrekt ved legebesøk. Pa­sien­ten har gingivitt, en rekke sår i munnhulen, feber, redusert allmenntilstand og ofte pro­ble­mer med å ta til seg næring. Barn med såkalt vans­ke­lig tannfrembrudd kan ha en underliggende primær herpes simplex-infeksjon. Tilstanden går over av seg selv. Be­hand­ling er å berolige foreldre, febernedsettende medikamenter og rikelig væsketilførsel. Perikoronitt kan sees ved tannfrembrudd, også ved andre tenner enn visdomstenner. Be­hand­les med incisjon, rikelig skylling og even­tuelt et dren. Anti­bio­tika gis kun ved nedsatt allmenntilstand. Ubehandlet kan perikoronitt resultere i abscessdannelser og granulomer. Ved tannskader er klinisk og røntgenologisk un­der­sø­kel­se viktig for riktig diagnose. Hvis primære tenner lukseres mot anlegget for permanente tenner, må melketannen trekkes. Ved intrusjon av primære tenner må det avklares om tannen er slått mot eller fra det permanente anlegget. En rønt­gen­un­der­sø­kel­se er til god hjelp. Hvis den intruderte tannen får leng­re rot enn kontralaterale tann på røntgenbildet, er tannen ført mot anlegget, og behandlingen blir ekstraksjon. Har den traumatiserte tannen kortere rot, er tannen ført vekk fra det permanente anlegget, og behandlingen blir å observere. Pulpaperforasjon på permanente, unge tenner be­hand­les med par­tiell pulpektomi (fjern 2 mm av kronepulpa, stans blødning og dekk med CaOH2). Teksjon har dårligere prognose.

Ved intrusjon av permanente tenner kan man vente på spontan erupsjon eller foreta en ortodontisk reponering. Hvis tannen må rotbehandles, anbefales ortodontisk reponering, da dette går raskere. Reponering innen fem minutter har best prognose ved eksartikulasjon. Dyp karies i primære tenner hvor smerten har vært kortvarig, be­hand­les med trinnvis ekskavering. Ved pulpaperforasjon utføres par­tiell pulpektomi da teksjon har dårligere prognose. Hvis smerten har vært langvarig, betyr dette at pulpitten er kronisk og tannen må trekkes. Dyp karies i rotåpne, permanente tenner be­hand­les med trinnvis ekskavering; ved perforasjon par­tiell pulp­ektomi eller ekstraksjon. Tidspunktet for eks­trak­sjon må tilpasses øvrig tannfrembrudd og even­tuell kjeveortopedisk behandling. Pulpotomi (fjerne hel krone­pulpa, men ikke ned i roten) kan benyttes som midlertidig behandling. Ved be­hand­ling av små barn, kan sedasjon være ønskelig. Midazolan, 0,5 mg/kg kroppsvekt, er førstehåndspreparat, even­tuelt Flunitrazepam.

 

Akutte smerter som følge av vevsskade

Akutt smerte er en følge av vevsskade og ofte er det lett å finne årsaken og eliminere denne, hevdet førsteamanuensis Asgeir Bårdsen, Det odontologiske fakultet i Bergen. Smerte fra dentin er ­fysiologisk og arter seg som skarp og ilende. Pulpasmerte er inflammasjonsmediert og beskrives som skarp, dump og vedvarende. Re­gio­nale smerter kan komme fra dentin/pulpa eller omkringliggende ben og bløtvev. Ved dia­gnos­ti­se­ring er det viktig å ta seg tid og lytte til pa­sien­ten i tillegg til den kliniske un­der­sø­kel­se med perkusjon og palpasjon samt vitalitetstesting (elektrisk, kulde og varme). Kun reak­sjon på varme tyder på irreversibel pulpaskade. Vitalbehandling består i ekskavering, fjerne fyllinger, eliminere sprekker og en tett, midlertidig fylling. Sym­pto­ma­tisk pulpitt be­hand­les med pulpektomi med rotfylling eller CaOH2 hvis tilstrekkelig tid, eller, hvis det er begrenset tid til rådighet, pulpo­tomi. Det kan benyttes tørr pellet og midlertidig fylling, even­tuelt kamfer­fenol- eller eugenolpellet og midlertidig fylling, even­tuelt bare sinkoksideugenolfylling.

Avital be­hand­ling går ut på å fjerne årsaken til den akutte smerten, drenasje, rotkanalinnlegg og tett toppfylling samt å avlaste tannen. Selv ved mye eksudat eller puss er det best å lukke kanalen, men denne kan stå åpen i inntil 24 timer for avlastning. Endodontibehandling under tidspress kan lett ­føre til komplikasjoner som perforasjon til rothinnen, instrumentfraktur og opparbeidelse av «hylle» i kanalen. Hvis pa­sien­ten ikke lar seg behandle i akutt fase, gis an­alge­tika og even­tuelt antibiotika. Eksaserba­sjoner skjer i ca. 2 % av tilfellene (ulike stu­dier angir riktignok frekvenser mel­lom 1 % og 40 %). Ettersmerter kan forekomme, selv ved korrekt instrumentering. Informasjon til pa­sien­ten om mulige komplikasjoner er viktig.

 

Akuttbehandling ved periodontal sykdom

Periodontal sykdom er of­test en smertefri tilstand, men akutte, smertefulle tilfeller kan opptre, sa spesialtannlege Ivar Hoff, Det odontologiske fakultet i Bergen. Akutt, nek­ro­ti­se­ren­de gingivitt ­(periodontitt) er en sjeldent forkommende bakteriell infeksjon. Predisponerende faktorer er nedsatt immunforsvar, eksempelvis ved hiv-infeksjon, dårlig munnhygiene, røyking, stress og feil­ernæring. Dif­fe­ren­sial­dia­gno­se er primær herpes simplex, men i disse tilfellene involveres etter hvert også andre områder av munnslimhinnen. Tilstanden be­hand­les med depurasjon hver annen dag, god egenhygiene hvis mulig og skylling med antimikrobisk middel. Anti­bio­tika gis ved redusert allmenntilstand. Periodontal abscess er en oppblussing av en kronisk periodontitt gjerne i forbindelse med drenasjesvikt fra en dyp, pussproduserende lomme eller ved generelt nedsatt allmenntilstand hos pasienten. Andre årsaker til peri-odontal abscess kan ­være traumer, rotfraktur, rothinneperforasjon ved endodonti og fremmedlegemer. Sym­pto­mer er smerte, hevelse, vond lukt og smak i munnen, økt mobilitet av ak­tuell tann, dyp lomme og puss. Dia­gno­sen stilles ut fra klinikk og røntgenologiske funn. Be­hand­les med drenasje enten via lommen eller med hjelp av incisjon, fullstendig depurasjon og skylling av lommen med fysiologisk saltvann. Anti­bio­tika gis ved nedsatt allmenntilstand. Furkasjonsinvolvment kan gi murrende smerte og en tann som er vond å bite på. Behandlingen består i å avlaste tannen, omfattende depurasjon under anes­te­si og skylling.

Kirurgiske inngrep

Et hvert kir­ur­gisk inngrep trenger god oppdekning og sterile instrumenter for å ­møte even­tuel­le komplikasjoner underveis, sa Petter O. Lind, spe­sia­list i oral kir­ur­gi og oral medisin, Oslo. Systematikk, planlegging og god assistanse er helt nødvendig ved kirurgi. Oversikt over operasjonsfeltet gjerne gjennom god oppklapping, letter arbeidet. Kirurgien må ­være atraumatisk, og de ulike trinn som spalting av røtter, oppklapping og benfjerning må gjøres fullstendig før man går videre i inngrepet. Som roterende instrument ved kir­ur­gi benyttes håndstykke og skylling med fysiologisk saltvann, ikke turbin. En stor eks­kavator er anvendelig for å legge opp mucoperiostal lapp og for å ta ut lukserte røtter. Et godt sårtoalett gjør tilhelingen raskere. Det anbefales å benytte ikke-resorberbare suturer som fjernes etter en uke. Post-operativ instruks må ­være muntlig og skriftlig til pasienten. Hvis visdomstannen i overkjeven sitter fast i gingiva etter hebelbruk, skyldes det gjerne at det er brutt løs et benfragment som danner forbindelsen til gingiva. Varsom løsning, gjerne med ekskavator er løsningen. Ved en eks­trak­sjon som ikke har vist progresjon etter 10 – 15 minutter, anbefales det å klappe opp. Det som skiller mel­lom 1,5 times hard jobbing uten resultat hos allmennpraktikeren og 10 minutter med resultat hos spesialisten, er nett­opp oppklapping.

Akuttbehandling var et populært tema. Lokalet var helt fullt, og dess­ver­re fikk ikke alle som ville, plass. En trøst til dem som ikke kom inn: Foredragene brakte ikke så mye nytt, men de var en fin repetisjon av stoff du kunne fra før.

Jon E. Dahl


Referanse
Akuttbehandling – et populært tema.
Dahl JE.
Nor Tannlegeforen Tidende 2002;112:804–5