print

Utdrag

Emaljebinding etter syreetsning og bruk av ulike adhesivsystemer har vært benyttet med suksess i over 20 år, mens «pålitelig» dentinbinding har en langt kortere historie. Bruk av adhesivsystemer har som formål å øke retensjonen av resinbaserte fyllinger, samt å forsegle den spalten som oppstår mellom tannsubstans og slike fyllinger når fyllingene kontraherer under polymerisasjonen. En tett binding vil også redusere muligheten for senere mikrolekkasje og karies. Adhesjonsprosessen består av to trinn, en initial endring av tannoverflaten og dernest dannelse av en forbindelse mellom tann og fyllingsmateriale. En rekke adhesivsystemer finnes på det nordiske markedet, og takten som nye produkter introduseres med, er høy. NIOM har mottatt flere spørsmål om bruk og egenskaper til adhesivsystemer.

Følgende spørsmål blir besvart:
Er det noen forskjell mellom binding til emalje og dentin og, i så fall, hva er forskjellen?
Hva skiller total-etch og self-etchsystemer?
Representerer den siste generasjon adhesivmaterialer noe fremskritt?
Kan samme adhesivsystem benyttes til fyllingsmaterialer fra ulike produsenter?
Finnes det krav til adhesivsystemer, for eksempel i internasjonale standarder, og hvor kan man eventuelt finne produsentuavhengig informasjon?


Referanse
Adhesivsystem
Dahl JE, Ruyter IE.
Nor Tannlegeforen Tid 2004;114: 566–7; Tandläkartidningen; Tandlægebladet; Suomen Hammaslääkärilehti